Ytringsfrihet for folk flest

Det er ikke bare landets lærere som frykter for å snakke ut om jobben sin. Mye tyder på at det samme gjelder for helsepersonell i hovedstaden.

Siden slutten av mars har hovedstadens utdanningssektor vært i hardt vær.  Den frittalende lektoren Simon Malkenes har satt fokus på et klima der ansatte frykter å uttale seg om viktige forhold på arbeidsplassen. I kjølvannet av Malkenes har det etterhvert kommer mange stemmer på banen. Fryktdemningen i Oslo-skolen er i ferd med å briste.

At Oslo-skolen er langt fra alene om situasjonen er det også mye som tyder på. Et lite innblikk i hvordan fryktkulturen brer seg i en annen del av det offentlige tjenestetilbudet fikk i fjor vinter. Den gangen var det hovedstadens helsesektor vi ville se nærmere på.

En stille fryktkultur

På oppdrag fra stiftelsen, og ønske fra Fagforbundet lokalt, fikk frilansjournalist Linn Stalsberg i oppgave å snakke med så mange mennesker som mulig i Oslos helsevesen.

Rett nok er dette bare et øyeblikksbilde og vi påstår ikke å ha gjort en representativ undersøkelse på noe som helst måte. Allikevel gjorde vi oss en rekke urovekkende erfaringer i dette arbeidet. Frykten for å i det hele tatt snakke om ting som ikke fungerte på jobben var enorm, selv anonymt. Av de som til slutt var villige til å si litt om jobben sin var det ingen som turte å stå frem med fullt navn. Den generelle oppfatningen var at det ville vært et særs dårlig karrièretrekk.

«Det er en stille fryktkultur på arbeidsplassene våre. Hvis man snakker får man det vanskelig. Kanskje får man ikke bytte en vakt når man trenger det, eller ledelsen slutter å høre på deg hvis du har noe å fortelle om. Noen ganger er det kanskje enkeltpersoner ledelsen ønsker å bli kvitt, men man kan jo ikke sparke vedkommende, så de gjør det bare så vanskelig for deg at du til slutt ikke orker mer, men slutter».

Sitatet over er et typisk eksempel på gjeldende oppfatning. Utsagnene kommer både fra folk som er ansatt kommunale og i privatiserte tilbud. Uavhengig av driftsform er bildet tydelig nok. De som tar seg av gamle og syke i hovedstaden har mye de gjerne skulle snakket med politikerne om. Men de fleste tør ikke.

Les notatet

Her kan du lese samtaler fra ansatte i ulike deler av hovedstadens helsevesen, om hvordan de har det på jobb og hvordan de opplever muligheten til å snakke om den.