Prisvinnere

2016: LabourStart

LS- pris

Arthur Svenssonprisen i 2016 gikk til organisasjonen LabourStart for deres arbeid for faglige rettigheter over hele verden.

LabourStart har drevet ca 240 e-postkampanjer gjennom 18 år rettet mot myndigheter og selskaper som har brutt faglige rettigheter. I løpet av disse årene har organisasjonen bygd opp et globalt nettverk på 140.000 personer som får informasjon, og som kan mobiliseres til å delta i kampanjer i løpet av få timer.

Drev kampanje for fjorårets prisvinnere 

I mange tilfeller er det sannsynliggjort at disse kampanjene har vært avgjørende for å sette fagforeningsledere fri fra fengsel eller for at et selskap stopper trakassering av tillitsvalgte og inngår tariffavtale. Dette gjelder blant annet kampanjer for tidligere vinnere av Arthur Svensson-prisen. Fjorårets prisvinnere fra Bahrain, fagforeningslederen Jalila al-Salman ble løslatt fra fengsel, og kollegaen Mahdi Abu Deeb fikk forkortet fengsling etter en stor LabourStart-kampanje i  2012. 4. april 2016 slapp Dheeb endelig fri fra urettmessig fangenskap.

Rask respons er avgjørende 

LabourStart har et nært samarbeid med internasjonal fagbevegelse. Kampanjene kjøres ofte etter anmodning fra en global fagorganisasjon og det er løpende kontakt. Samtidig er LabourStart et uavhengig nettverk av aktivister som tar sine egne beslutninger og som kan handle svært raskt, noe som er viktig ved alvorlige brudd på faglige rettigheter når fagforeningsledere trues med døden eller fagforeningsaktivister fengsles.

2015: Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman

prisvinnere 2015

Arthur Svensson-prisen for 2015 gikk til Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman, leder og nestleder i Bahrain Teachers Association (BTA). Disse ble fengslet i 2011, torturert og ydmyket, fordi de oppfordret til lærerstreik.

Ytringsfriheten og organisasjonsfriheten  i Bahrain står svakt og innbyggerne nektes grunnleggende rettigheter.  Opposisjon mot myndighetene slås hardt ned på.

Mahdi Abu Dheeb ble i 2011 dømt til fem års fengsel. Hans helsetilstand forverrer seg stadig, ikke minst siden han ikke får medisinsk hjelp.

Jalila al-Salman ble frigitt etter nærmere et halvt år i fengsel, men hun har yrkesforbud og i praksis ingen ytringsfrihet.

Utenfor medias radar

Offentlig ansatte i Bahrain, særlig innen helse, utdanning og kommunene har de siste årene blitt suspendert eller oppsagt ved mistanke om politisk aktivitet. En rekke personer har blitt arrestert, og det har vært flere tortur-relaterte dødsfall i fengslene. Særlig har dette rammet lærere og deres fagforbund i det arabiske kongedømmet.

Lærernes fagforbund ble «oppløst» av regjeringen med begrunnelse at lederne «oppfordret til hat mot regimet». Regjeringens jernhånd over lærere og utdanningsinstitusjonene skader demokratiet i landet, svekker utdanningsinstitusjonene og undergraver folks frihet og rett til læring og deltakelse. Dette foregår utenfor medias søkelys.

Anerkjennelse av deres kamp for faglige rettigheter

Arthur Svensson-komiteen og fagbevegelsen mener det er viktig å opprettholde og forsterke søkelyset om forholdene lærere, elever og studenter i Bahrain lever og arbeider under. Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman er også anerkjent av Amnesty International som samvittighetsfanger.

2014: NAPOLÉON GÓMEZ URRUTIA

urrutia3Napoleon Gomez Urrutia og Los Mineros spiller en viktig rolle i kampen for å få drive fritt og demokratisk fagforeningsarbeid i Mexico, og for anstendig lønn og trygge arbeidsforhold. Kampen har hatt en høy pris.

Gomez Urrutia har blitt utsatt for store og brutale anti-fagforeningskampanjer fra både myndigheter og gruveselskaper. En viktig bakgrunn for dette, er Gomez Urrutia og Los Mineros sin fordømmelse av en gruveulykke i 2006 hvor 65 arbeiderne mistet livet.

Los Mineros og Gomez Urrutia ble forferdet da de kom til ulykkesstedet: selskapet Grupo Mexico og arbeidsdepartementet hadde ignorert de svært farlige arbeidsforholdene ved gruven, og mislyktes fatalt i redningsarbeidet.

Gomez Urrutia og Los Mineros’ klare oppfatning var at Grupo Mexico var mer opptatt av å redde eget ansikt, enn arbeidernes liv. Gomez Urrutia gikk også ut og anklaget myndighetene for «industrielt drap».

Etter dette har fire fagforeningsmedlemmer blitt myrdet, og etter å selv ha blitt utsatt for mordtrusler og omfattende undertrykking, forlot Gomez Urrutia landet i 2006. Han lever nå i eksil i Canada, men leder fortsatt Los Mineros.

Det norske oljefondet har investeringer for over én milliard kroner i Grupo Mexico. Da selskapet er dypt involvert i kampanjen mot Los Mineros og Gomes Urrutia, gikk norsk og internasjonal fagbevegelse sammen i 2010 og krevde at oljefondet trekker seg ut.

2013: VALENTIN URUSOV

valentin_urusov_2Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter for 2013 tildeles den russiske fagforeningslederen Valentin Urusov.

Komiteens begrunnelse:
Urusov har sittet flere år i fengsel etter å ha ledet en streik mot farlige arbeidsforhold og dårlig lønn i diamantindustrien. Fengslingen ble gjort på basis av åpenbart fabrikkerte anklager, og både FNs arbeidslivsorganisasjon ILO, russisk og internasjonal fagbevegelse har engasjert seg for å få ham løslatt. Urusov har blitt et viktig symbol på kampen for faglige rettigheter og manglende organisasjonsfrihet i Russland.

Valentin Urusov ledet fagforeningen Profsvoboda ved Alrosa, verdens nest største diamantgruveselskap, basert i den nordlige Sakha-provinsen i Russland. I august 2008 gjennomførte tusen arbeidere, med Urusov i spissen, en sultestreik i protest mot umenneskelige arbeidsforhold og lave lønninger. En uke seinere ble Urusov arrestert, kjørt ut på taigaen og banket opp, truet med å bli drept, og tvunget til å skrive under på en tilståelse om at han var i besittelse av narkotika. Som vitne hadde politiet tatt med en av Alrosas direktører, et eksempel på hvordan selskapet kontrollerer domstoler og politi i republikken.

De åpenbart falske anklagene om narkotikabesittelse førte til at Urusov ble dømt til fem års fengsel. Russisk og internasjonal fagbevegelse og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner har engasjert seg for å få han løslatt, og en klage til ILO førte til at ILOs komité for organisasjonsfrihet i november 2012 krevde umiddelbar frifinnelse.

Urusov ble løslatt i mars i år etter at det ble kjent at han var nominert til Svensson-prisen. Resten av fengselsstraffen ble omgjort til en bot der han må betale 15 % av inntekten sin resten av tida, og han har forbud mot å reise ut av landet.

Fengslingen og trakasseringen av Urusov er blitt et symbol på faglig kamp i Russland. Komiteen viser til at han har full støtte fra alle de russiske fagorganisasjonene, og at han er foreslått til prisen fra en rekke fagorganisasjoner i hele Europa. Også internasjonal fagbevegelse med International Trade Union Congress i spissen har engasjert seg sterkt i hans sak.

Komiteen er bekymret for situasjonen for faglige rettigheter i Russland. Den frie organisasjonsretten og forhandlings- og streikeretten har lenge vært under press, og det kan se ut som at forholdene forverres ytterligere under Putins nåværende regime. Tildelingen av prisen blir derfor også gjort for å sette disse forholdene i fokus og er et håndslag til russiske arbeidere.

2012: C.CAWDU

athit_kongPrisen tildeles C.CAWDU for deres kamp gjennom flere år for å forbedre arbeidsforhold og arbeidsbetingelser i klesindustrien gjennom massemobilisering og grasrotarbeid.

Komiteens begrunnelse:
Arthur Svenssons Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter for 2012 tildeles det kambodsjanske fagforbundet Coalition of Cambodia Apparel Workers Democratic Union, C.CAWDU. Prisen tildeles for deres kamp gjennom flere år for å forbedre arbeidsforhold og arbeidsbetingelser i klesindustrien gjennom massemobilisering og grasrotarbeid. Klær er en av Kambodsjas viktigste eksportartikler. Inkluderes underleverandører i uformell sektor, omfatter klesindustrien 450.000 arbeidstakere, hovedsakelig kvinner. Blant dem som importerer klær fra Kambodsja er store klesgiganter som H&M og Gap.

Fagforeningsarbeid i Kambodsja er farlig. Selv om loven anerkjenner retten til å organisere seg og drive kollektive forhandlinger, har det vært en rekke eksempler på trakassering og vold mot fagforeningsmedlemmer fra både arbeidsgivere og myndigheter. Flere fagforeningsledere er blitt drept, mange flere har fått sparken for fagforeningsaktivitet og for å ha deltatt i streiker for levelige forhold.

C.CAWDU har siden dannelsen i 2000 klart å posisjonere seg som en respektert fagorganisasjon som er reelt uavhengig av myndighetene i landet. De legger stor vekt på opplæring av medlemmer og massemobilisering. Av de knapt 50.000 medlemmene er 95 % kvinner, noe som også er reflektert i forbundets ledelse. Gjennom demonstrasjoner, underskriftsaksjoner og streiker der opptil 200.000 har deltatt, har organisasjonen klart å presse regjeringen til forhandlinger og forbedring av minstelønnen på 61 USD i måneden, en lønn som fortsatt ikke gir en anstendig levestandard. På grunn av motstand fra arbeidsgiverne pågår denne kampen fortsatt.

C.CAWDUs strategi er å forhandle kollektivt på sektornivå. Dette er unikt både i asiatisk klesindustri og i kambodsjansk arbeidsliv for øvrig. Gjennom dette arbeidet er klesindustrien den eneste sektoren der det finnes en minimumslønn i landet, selv om den fortsatt er svært lav. Forbundet var også med på å ta initiativ til etableringen av den kambodsjanske hovedorganisasjonen CLC.

Komiteen velger denne gangen å gi prisen til en grasrotorganisasjon. Vi tror at vi gjennom tildeling av prisen kan være med på å gjøre en forskjell for arbeidstakere i en industri preget av elendige arbeidsforhold og -betingelser.

2011: SHAHER SAE´D

shaher_sae_d_talerstol__foto_arild_theimann_

Shaher Sae´d og PGFTU kjemper for faglige rettigheter i Palestina og for at de palestinske selvstyremyndighetene skal forstå hvor viktig dette er. De jobber også for at Israel skal stoppe okkupasjonen av de palestinske områdene og legge ned de ulovlige bosettingene.

Komiteens begrunnelse: 
Synliggjøring av den politiske kampen kandidaten representerer har vært viktig i valget av prisvinner. Shaher Sae´d har utvist enestående lederskap for den palestinske fagbevegelsen, samtidig som de politiske og økonomiske rammene har gjort dette arbeidet særdeles vanskelig. Et fortsatt fokus på palestinernes kamp er viktig for norsk fagbevegelse. Komiteen mener derfor at en pris til Shaher Sae´d og hans arbeid er en synliggjøring av dette arbeidet i en tid der den palestinske kampen lett kan bli glemt.

Det palestinske folk har kjempet mot okkupasjon og for en selvstendig stat i over 60 år. Under Shaher Sae´d sitt lederskap har PGFTU vist vilje til dialog og har nektet å isolere noen palestinske grupper, inkludert Hamas. Organisasjonen har også hatt dialog og samarbeid med Histadrut, landsorganisasjonen i Israel.

Sae´d har gjennomført sitt arbeid med fare for sin egen og familiens sikkerhet og har vært fengslet en rekke ganger. Han har likevel fortsatt sitt arbeid inn mot de palestinske selvstyremyndighetene for å bedre rettighetene til palestinske arbeidere. Sae’d får Arthur Svensson Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter 2011 for sitt arbeid for palestinsk fagbevegelse og for palestinske arbeideres rettigheter, sitt pågangsmot og ikke minst for sin evne til å stå i denne kampen under særdeles vanskelig politiske forhold.

2010: WELLINGTON CHIBEBE

800px-wellington_chibebeSom leder av ZCTU har Chibebe flere ganger blitt arrestert, mishandlet og holdt fengslet fordi han har kjempet for faglige rettigheter i Zimbabwe.

Komiteens begrunnelse:
Tildelingen er et utrykk for dyp respekt for Chibebes uredde engasjement for faglige rettigheter og demokrati i Zimbabwe. Hans iherdige innsats har fått ham arrestert, torturert og fengslet flere ganger. For juryen er Wellington Chibebe et symbol for ansattes globale kamp for faglige rettigheter, sier Liv Undheim, leder for komiteen i 2010.

En ILO-rapport fremlagt i mars 2010 bekrefter at tillitsvalgte i Zimbabwe fortsatt er utsatt for forfølgelse, trakassering, arrest og tortur.

Tildelingen er også en anerkjennelse til ZCTU som organisasjon for hele tiden å ha stått oppreist i kampen for faglige rettigheter i Zimbabwe. Prisen på en halv million norske kroner er viktig for ZCTUs videre arbeid for faglige rettigheter, sier Liv Undheim.

Share on Facebook0Tweet about this on Twitter